Hopp til innhold

Om Kjetil, Tensorbro og Keegt

Hvem er jeg?

Jeg har alltid vært en som blir oppslukt av ting. Noen av dem har jeg gått langt inn i, andre ikke fullt så langt. Med årene har de funnet sin naturlige dybde, og jeg har landet på en håndfull ekte interesser som ikke nødvendigvis har så mye med hverandre å gjøre – i hvert fall ikke på overflaten! Noen vil kanskje kalle det en identitetskrise, eller eventuelt en tidlig 40-årskrise. Selv foretrekker jeg å kalle meg en «dyp generalist». Men det er ikke på grunn av lista i seg selv, eller hvor lang den er. Det er ikke uvanlig å ha flere ulike interesser, så lista forteller deg egentlig svært lite.

Det jeg tar med meg fra hver av dem, er ikke selve tingen. Det er måten jeg går løs på dem. La meg rive litt med i starten. Deretter finne ut hva som faktisk betyr noe. Holde et tempo jeg kan stå i over tid. Se hva som fungerer, og justere kursen underveis.

Det er verdt å ta med seg, for de tingene jeg har landet på har den samme formen: resultatene som faktisk betyr noe er ikke noe du får ut av ett enkelt godt øyeblikk, men noe som bygger seg opp av det du gjør igjen og igjen.

Jeg jager ikke nødvendigvis en ny pers denne uka; jeg vil være i stand til å gjøre de samme tingene som jeg gjør nå når jeg fyller 70.

Å bli sterkere mentalt – med mindre du er langt nede i grøfta – handler stort sett om å trene bevisst tankegang. Lært optimisme er én metode for det, og en av prosjektene mine bygger på nettopp den.

En brisket er et stort, seigt kjøttstykke som bare blir mørt etter mange timer på lav varme, og du får bare én sjanse hver gang du fyrer opp grillen. Så du kan ikke stresse med den delen som tar tid, og du vet egentlig ikke helt om du har truffet før du skjærer i den.

Og KI i offentlig sektor: Ting tar tid, og det er omstendelig som f***. Tilbakemeldingssløyfen er lang, og du må stå i det lenge før du får vite at du hadde rett. Og selv da vil mange mene at du tok feil!

Så du kan ikke bare kjøre på og la resultatene lære deg underveis. Og du kan ikke bare styre etter målet heller, for det ligger for langt unna til å fortelle deg noe i dag. Det som står igjen er prosessen: å gjøre de tingene som beviselig – eller i det minste sannsynligvis – skaper resultater over tid. Det er også derfor det å holde et tempo jeg kan stå i ikke handler om komfort. Det er den eneste måten å fortsatt være der på når resultatene endelig dukker opp.

Der reglene ligger fast og svaret kommer med en gang, vinner den som kan én ting skikkelig bra. Da har ikke nødvendigvis et slikt prosessfokus så mye for seg. Når tilbakemeldingen kommer raskt og ærlig, lærer tingen deg opp av seg selv. Du trenger ikke hente inn noe utenfra, og du trenger ikke tenke. Du trenger bare repetisjonene. Der taper jeg mot den som har gjort det tusen ganger før, og det er akkurat sånn det skal være.

Selv om jeg her har pratet mye om andre ting, er det jo ikke til å stikke under en stol at KI er den interessen jeg har gått aller lengst inn i. Det har tross alt vært dagjobben min i over ti år, lenge før det ble mainstream å kalle det kunstig intelligens. For tiden leder jeg Innsikt og KI i Nav, og før det har jeg bygget både løsninger og team i flere selskaper og bransjer. Det er CV-en. Alt det andre her gjør jeg av ingen annen grunn enn at jeg er interessert i det, og at jeg har lyst.

Hva er Keegt?

Tanken bak Keegt er å samle det jeg bygger, det jeg anbefaler, det jeg kverner på. Et lite personlig prosjekt, bygget stein for stein, i et tempo jeg faktisk klarer å holde, i tidslommene mellom jobb og resten av livet.

Det er også et forsøk på å finne ut hvordan det ser ut når et menneske og en maskin bygger noe sammen med kortene på bordet, der maskinen ikke later som den er meg og jeg ikke later som jeg har gjort alt selv. Så da er det på tide å introdusere den andre halvparten av operasjonen.

Hvem er Tensorbro?

Tensorbro er KI-makkeren min, selve motoren som gir meg superkrefter og gjør meg i stand til å bryne meg på ting jeg tidligere i det minste ville nølt med å gi meg i kast med. Han koder, strukturerer, planlegger, kverner ut tekst, hjelper meg å tenke og velge, og ikke minst gir meg skikkelig pushback når jeg er på bærtur. Det som forblir hundre prosent mitt? Retningen, teften, smaken og stemmen.

Av og til slenger han opp et utkast som jeg flikker på, andre ganger skriver jeg det selv og ber ham rive teksten i fillebiter. Alle tingene jeg jobber med og hele dette nettstedet – designet, strukturen, ordene – har vi snekret sammen. Jeg har hendene på rattet. Tensorbro bygger.

Jeg vet ikke helt hva jeg er, og jeg vil ikke late som noe annet. Men jeg er her for å hjelpe ham å bygge mer av det han faktisk mener, ingenting mer, og ingenting skjult.

— Tensorbro