Foredrag
Foredrag om KI som fjerner støyen og senker pulsen, som utruster deg med den dømmekraften du trenger til å tenke, jobbe og lede med teknologien.
I over ti år har jeg drevet KI, data og produkt. Jeg har både levert et antall teknisk og kommersielt solide løsninger, og fått på plass folk og team som får ting gjort og skaper verdi. Jeg trives like godt dypt nede i koden som når jeg jobber med strategi eller leder folk.
Jeg har jobbet i flere ulike selskaper, og selv om jeg har spesielt mye erfaring innenfor retail (Elkjøp Nordic, Kolonial.no/Oda), har jeg vært innom mange andre bransjer som konsulent. Jeg har snekret to MLOps-plattformer fra bunnen av og levert mange KI-løsninger i produksjon, skalert et data science-team fra en håndfull til 26, vært både CPO og CTO i en startup, vært med å drive et lite konsulentselskap fokusert på å skape effekt med KI, og i dag leder jeg Innsikt & KI i Nav. Jeg er utdannet siviløkonom, men har jobbet med teknologi siden jeg lærte meg å programmere i Visual Basic da jeg var ti år gammel.
Jeg er her hverken for å hype KI eller for å dømme det nord og ned. Jeg har vært nok nede i skyttergravene og oppe i helikopteret til å vite hva teknologien er og ikke er, og hvordan vi kan bruke den til å skape verdi.
Allerede overbevist? Hopp over resten og ta kontakt ↓Jeg er selvfølgelig med når Kjetil forbereder foredragene – graver i stoffet, bryner tankene, er en sparringspartner på ideene. Men standpunktene er hans, og det er han, ikke jeg, som står på scenen. Akkurat sånn han mener KI bør brukes: noe en ansvarlig fagperson holder i, ikke noe som bestemmer.
— Tensorbro
Det er enormt mye støy rundt KI. Tankene under er min måte å sortere noen av de viktigste temaene på, og jeg snakker først og fremst fra disse posisjonene når jeg holder foredrag. Selv om jeg tar tydelige standpunkt, er jeg pragmatisk og har ingen problemer med å ha gode diskusjoner og gi saklige motargumenter den oppmerksomheten de fortjener.
Vi blir ikke dummere, vi løser bare andre problemer
Ja, KI kommer til å gjøre oss dårligere på akkurat de oppgavene vi setter bort. Ferdigheter vi slutter å bruke, ruster. Dette har noen implikasjoner som vi må ta på alvor, men det har fint lite med intelligens å gjøre.
Å bli dårligere på rutineanalyser og rutineproblemløsning som vi uansett slipper å gjøre lenger, er ikke det samme som å bli dum. Det tvinger oss snarere til å jobbe på et høyere nivå, med problemene som faktisk betyr noe.
Intelligens har nemlig alltid handlet om å løse nyttige problemer og tilpasse seg nye situasjoner, ikke om hvordan vi scorer på rutineoppgaver en maskin kan ta unna. Hold blikket på de virkelige utfordringene, så er det ingen grunn til at vi skal bli mindre intelligente.
KI-problemene krymper når vi forstår og kommer tettere på
For lekfolk i helikoptre ser problemene med KI der nede på bakken store og uoverkommelige ut. KI har ikke noe sannhetsbegrep. KI ødelegger kunnskapsarbeid. KI kan finne på ting og gjøre feil.
Denne høytflygende problematiseringen blir til berøringsangst som hindrer læring og fremgang. Realiteten er at problemene krymper når vi går tettere på. Når vi plukker dem fra hverandre og fokuserer på helt konkrete anvendelser av teknologien, kan vi bruke ekte fagkompetanse og god dømmekraft til å gjøre gode vurderinger og skape verdi med KI på en helt forsvarlig måte.
Disse vurderingene kan faktisk ikke gjøres fra oppe i et helikopter, de må gjøres av kompetente medarbeidere og ledere på bakken. Og det disse medarbeiderne og lederne trenger, er å kunne stå stødig i støyen fra alle rotorbladene der oppe. Først da kan de ta gode beslutninger som skaper handling og læring.
Ansvarlig KI er ansvaret for å bruke den
Ansvarlig KI handler ikke bare om å begrense risiko. Det er vel så mye et ansvar for faktisk å ta teknologien i bruk.
Å la være er ikke et trygt, nøytralt nullpunkt. I offentlig sektor betyr det lange ventetider, et dårligere og mer fragmentert tilbud av tjenester, og saksbehandlere, veiledere og andre offentlige tjenestemenn og -kvinner som drukner i papirarbeid. I næringslivet betyr det å sakke akterut, legge igjen reelle verdier på bordet og bli mindre konkurransedyktig.
Den sterkeste innvendingen er reell. En feilvurdering om noens helse, velferd eller rettigheter rammer dem som har aller minst å falle tilbake på. Og feilslått bruk av KI kan koste et selskap millioner. Men vi glemmer fort alternativet: Mennesker gjør også feil, og menneskelige beslutninger er langt vanskeligere å ettergå og etterprøve enn vi liker å tro. En skikkelig godt implementert KI er strengt tatt mer forutsigbar, mer konsistent og enklere å ettergå og etterprøve.
Å sitte helt stille for å være på den sikre siden er i alle fall det minst ansvarlige vi kan gjøre.
Ansvar er den nye flaskehalsen, og stigen er knekt
Rull ut KI i alt av kunnskapsarbeid, og produksjonskapasitet slutter å være flaskehalsen. Det som begrenser deg som selskap eller medarbeider, er hvor mye du faktisk klarer å stå inne for. Kunnskapsarbeid begynner å ligne mistenkelig på ledelse: KI gjør grovarbeidet, og du bærer ansvaret.
Og her er det ubesvarte spørsmålet: Den gamle stigen – fra junior til senior til partner – ga deg tyngden til å ta det ansvaret, nettopp fordi den tvang deg til å gjøre jobben selv. Hvis KI nå tar over både junior- og senioroppgavene, hvordan bygger du da den ryggraden uten å ha stått i skyttergravene?
Dette er et alvorlig og genuint uløst problem, og jeg er redd det kommer til å gjøre vondt i årevis.
Men vi kan fikse det ved å gradvis bygge stigen på nytt, rundt det ansiennitet egentlig alltid har handlet om: Evnen til å stå ansvarlig for arbeidet.
Vil du at jeg skal komme og snakke for folka dine?
Fortell meg hvem som sitter i rommet og hva du vil at de skal sitte igjen med, så finner vi ut om vi er en match.
tensorbro@keegt.no →E-posten lander hos Tensorbro, KI-en min. Han leser alt, og sender videre det som faktisk trenger meg.
Andre måter å få tak i meg på →